Submeny:

PRODUSENT PÅ NORSK

FØR JAKTEN PÅ PRODUSENT

JAKTEN PÅ EN PRODUSENT

PRODUKSJONS SAFTING

PRODUSENT SJEKK LISTE

SIKRINGSTILTAK

DEN PERFEKTE PRODUSENT

NULL BUDSJETT

 



HVA ER PRODUSENT PÅ NORSK ?
” Produsent” = ”produksjonsselskap”?

Filmfondet som forvalter brorparten av de kronene som Staten gir til ”audio-visuelle” produksjoner definerer produsent som et ” Produksjonsselskap” som har audiovisuell produksjon som hovednæring og som er registrert i Foretaksregistrert”

Selskapet er den ” juridiske gjenstand ” som Staten ønsker å forholde seg til som produsent.
Mens den/de som representerer selskapet og (under)tegner prosjekt søknaden og forvalter produksjonsmidlene på vegne av selskapet ( ansvarlig for at kronene blir brukt i henhold til søknad) er prosjektets produsent(er), og den/de du forholder deg til som filmskaper

Den norske produsentflora består av et bredt spekter fra store produksjonshus (som Nordisk Film) til mellomstore selskap (som Motlys) til små enkeltmannsforetak som bare består av en firma-attest og en eier som også er daglig leder.

Store produksjonhus og prod.selskap har fast ansatte produksjonsansvarlige. Dette er selskapenes utøvende produsenter (Tidvis også kalt "PRODUCERE" / ” line producere ”). Disse delegeres ansvar for den praktiske gjennomføring og ferdigstilling av de repektive prosjektet.
I Norge har vi ikke i særlig grad etablert selvstendige prod.funksjoner som : Kreativ produsent (creative producer). Utøvende produsent (executive producer). Dette har nok sin årsak i at ”Staten” er vår faktiske hovedprodusent om vi skal definere produsent utfra et økonomisk perspektiv: Det vil si hvem som bidrar med mest penger til våre filmer. Som en følge av det har vi også fått en sterk auteur- regi- initiering og styring av produksjonene.
( Hjemkomne utenlands filmskole-studenter som venter på en regijobb telefon fra en produsent bør altså definitivt finne på et mer meningsfullt tidsforbruk).

Hvem er ansvarlig PRODUSENT ?
Det rotes en smule i begreper hva anngår produsent funksjoner og ansvar. Dette har også medført rot i konfliktsituasjoner. Men reglene er klare :
Enhver som mottar og/eller forvalter produksjonsmidler for å produsere en film på din ide eller manuskript er din produsent .
En tommelfingerregel er altså at den som sitter med nøkkelen til produksjonskassen eller deler av denne- det vil si hun/han som har pro cura - er din ansvarlige produsent !

I denne veiledningen vil vi i fortsettelsen kun bruke produsent som en felles betegnelse hva enten det er selskap eller personer vi omtaler, ( med mindre en presisjon er nødvendig ).

HVA GJØR EN PRODUSENT ?
- Produsentens ansvars og arbeidsområde er også svar på hva du kan kreve av produsenten.
- Presiseringer gis utfra kunnskap om gjenganger tvistesaker som er brakt inn til fagforeninger.
- Videre forutsetter veiledningen at brukere har hatt noe praksis eller filmutdannelse og derved også har grunnleggende kunnskap om produksjonsarbeide.

Produsent har ansvar for gjennomføring og ferdigstilling av produksjonen i henhold til manuskript, avtalt premiss og kalkyle !
Produsent skal søke gode løsninger på prodtekniske problem samt tilrettelegge/ forberede opptak/etterarbeid i samarbeid med filmskaper.
Det er viktig at forfatter / regi og prod samarbeider tett i utvikling og forarbeidsfasen og videre gjennom hele prod.prosessen. En åpen dialog og gjensidig kontinuerlig informasjons utveksling er en forutsetning for å en vellykket produksjon og ditto ferdig film.
På spillefilm produksjon har det vært fokus på å etablere et triangel samarbeid mellom forfatter – regissør – produsent.
Dette fungerer klart best når triangelen oppstår gjennom tidligere vellykket samarbeid og/eller ønske om å etablere et eget felles prod selskap. ( ”kompis-triangler”.)
---
En dyktig produsent skal kunne lese filmmanuskript og trekke frem problemstillinger vedr. realiseringen og diskutere disse i forarbeidsfasen. En diskusjon om alternative prod.tekniske løsninger foregår under forarbeid ; ikke under opptak.
Dette handler om å se prod. tekniske problem før de oppstår!

En dyktig produsent lytter til forfatter og regi og skal kjenne prosjektet fra a til å. Det handler også å lytte til stabssjefer og igjen diskutere hvordan problemer kan løses.
Gode produsenter er løsnings-orientert. Ikke problem orientert. Jeg hadde gjennom flere år en produsent som hadde som motto:” Det umulige er greitt, mirakler tar bare litt tid ! ” . Han var også en mester i å få mest mulig screen-value ut av minst mulig penger.
Jeg har også hatt katastrofalt umulige produsenter – som ved sin praksis skapte et hav av problemer; for deretter å presentere disse som umuligheter. ( Disse motsatte erfaringer har universell interesse . Derfor vil du senere finne disse på veiledningens TEMA SIDER)

Filmskaper må på sin side gi klare meldinger om hvordan han eller hun ser for seg realiseringen av manuskriptet. Dess bedre forberedt du er i dine møter med produsenten dess bedre dialog og dess bedre løsninger

HUSK ! : Produsenten er din medspiller – ikke motspiller !
Notat
Vi oppfordrer brukere av veiledningen til å komme med innspill vedr. produsent rollen ; gjerne i form av spørsmål. Dette gjelder alle – også produsenter.
Veiledningen vil være interaktiv på nett i første omgang inntill 6 mnd. etter åpning.

<Tilbake til toppen av siden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PRODUKSJONS ”SAFTING” ?


Dette er en felles betegnelse for forskjellige metoder å hente ut noen ekstra kroner fra en eksisterende produksjons kasse. Og/eller legge inn frynsekroner i en filmkalkyle. Saftekronene er penger som ikke har direkte sammenheng med selve filmproduksjonen. De bare ser slik ut i filmregnskapet. Bare det finnes bilag sklir saftekroner gjennom de fleste revisjoner uten anmerkning.
Det er stort sett kun produsenter som kan ha safting som attåt næring.
Og safting er selvsagt mindre interessant for produsenter som setter film resultatet foran egne økonomiske interesser.

De vanligste saftemetoder er:
1. Overfakturering eller fakturering av oppdiktete (fiktive) tjenester.
2. Leie av- eller innkjøp av- eget utstyr & materiell uten nytte for den enkelte produksjon, men likevel belastet dens budsjett.
3. For høy leie av eget utstyr (kamera, lys, redigering osv.)
Statsstøtten har gjennom årene gitt næring til safte-ukulturen.Dels gjennom krav på høy risiko-egenkapital.
I dag finner du derfor i Filmfondets regler og retningslinjer bestemmelser som har til hensikt å eliminere denne type ”safting”.
Eksempelvis :
Presiseringer om at ” egenytelser skal baseres på gjeldende ”markedspris”.
Krav om å valg av rimeligst alternativ mellom leie eller kjøp.
Krav opprettelse av egen produksjonskonto
Krav om å følge filmfondets instruks for føring av filmregnskap.
mm.
På spillefilm produksjoner kreves 2 attestasjoner for utbetalinger.
TIPS :
Ta deg tid til å lese igjennom fondets retningslinjer. Du finner disse på Filmfondets hjemmesider. (se lenker)
Det er igjen viktig å presisere at seriøse produsenter ikke bedriver ”safting”. Men der ute i filmprod-jungelen finnes endel smartinger som urettmessig smugspiser av film-prod-krone-lasset.
Det bør også sies at nødsituasjoner kan rettferdiggjøre safting. Om det i en periode med hungersnød småspises fra produksjonskassen er ikke det noe å skrive i avisen om, SÅFREMT: Dette fører til at produksjonen blir gjennomført og ferdigstilt på en god måte.

Et ferskt safte-eksempel ( Sakset fra Regiforbundets advokat faste spalte i Rushprint ) : Filmfondet aksepterte ikke innkjøp av en Mercedes som senere skulle brukes privat av produsenten. Produsenten leverte ny kalkyle og kommenterte denne til kolleger

med " Nå finner de ikke Mercedesen..."(!)

<Tilbake til toppen av siden